+47 466 12 108
Adriannilsen3@gmail.com

Blokkjedenes inntreden

En studentblogg

Blokkjedenes inntreden

I desember 2017 nådde Bitcoin sin «all time high» på nærmere 20.000 dollar. Den digitale valutaen, som noen år tidligere ble introdusert av en person eller gruppe personer under aliaset Satoshi Nakamoto, var på alles tunge. Dette innlegget er ikke forbeholdt kryptovaluta, men inntoget av Bitcoin i 2009 rettet manges oppmerksomhet mot tematikken jeg nå vil skrive om – nemlig blokkjedeteknologi.

Først og fremst er ikke kryptovaluta som Bitcoin, Ethereum og Ripple blokk-kjeden, men disse digitale valutaene er bygget på blokkjedeteknologien. Teknologien gjør det prinsipielt mulig å flytte digitale eiendeler sikkert mellom to parter i all trygghet uten involvering av en tredjepart, som eksempelvis en bank. Når jeg overfører penger er jeg helt avhengig av en betalingsleverandør, som DNB, som jeg stoler på at gjennomfører transaksjonen for meg. Dermed er mulig det viktigste å fatte ved blokkjedeteknologien (som kan være vel så abstrakt) at den er desentralisert og distribuert utover et større nettverk. Men blokkjedeteknologien er ikke kun begrenset til å flytte penger. Den har større bruksområder enn som så, men først kort om hvordan teknologien fungerer.  

Teknologien bak – kort fortalt 

Navnet blokkjede, eller da Blockchain, er relativt beskrivende i seg selv. Det er en rekke av informasjonsklosser som henger sammen i hverandre. Hver blokk i kjeden består av informasjon og to «hash-er», der den ene samsvarer med den foregående blokken, som igjen gjør at hver blokk er basert på den forrige. En hash på sin side kan beskrives som et unikt fingeravtrykk (eller en signatur) og består av en rekke tall og bokstaver. Dette hjelper med å verifisere at informasjonen ikke har blitt endret eller tuklet med i blokken, fordi da vil «fingeravtrykket» forandres og blokken bli ugyldig mot resten av kjeden.   

Illustrasjon av Hashs

Blokkjeden, som vi kan se på som en salgs protokoll eller logg over alle transaksjonene som har skjedd i en bestemt kjede, blir distribuert over et større nettverk av noder (datamaskiner) i et P2P nettverk, her alle i prinsippet har muligheten til delta. Her vedlikeholdes nettverket, transaksjoner blir bekreftet og nye blokker blir generert. Så isteden for at informasjonen holdes sentret hos institusjoner som eksempelvis en bank, blir den heller distribuert ut til nettverksmedlemmene. Dermed skapes et desentralisert system uavhengige av mellommenn.

Fremtiden i blokker  

Da Bitcoin kom på banen like etter finanskrisen i 2008 ble søkelyset satt mot blokkjedeteknologi. Mange begynt å betrakte potensiale av en mer desentralisert økonomi, mer eller mindre uavhengig av finansielle institusjoner. Spesielt viktig blir (og er) teknologien for land som er karakterisert ved korrupsjon og lite tiltro til sine institusjoner, fordi den er så gjennomsiktig og tillitsskapende. Her kryptovaluta allerede har vært en form for «nød-valuta» i land sterk plaget av inflasjon og politisk uro.   

 Som jeg innledningsvis begynt med strekker mulighetene for teknologien seg lengre enn å innovere finansielle transaksjoner. Den kan påvirke alle våre «digitale eiendeler» og mer, et godt (og aktuelt) eksempel er våre medisinske journaler. Deloittes rapport «Blokkjeder i offentlig sektor», beskriver akkurat dette. Ved bruk av blokkjedeteknologi kan den store mengden av data som produseres (røntgenbilder, resepter, sykemeldinger mm) enkelt og trygt bli sortert, autentisert og gjort tilgjengelig for pasienten selv og andre, eksempelvis en annen klinikk. Samt er det transparent, noe som også vil presse tjenesten til å gjøre en bedre jobb. Til tross for at dette bare var et eksempel, kan den samme logikken kobles til en rekke lignende situasjoner innenfor mange sektorer i nærmeste fremtid.

Don Tapscott har en fantastisk Tedtalk om temaet, som absolutt bør ses. Blant mye trekker han frem den stadig mer omtalte og omfattende datainnsamlingen av oss. Jeg har vært innpå det før – data er «big business». Den virtuelle deg er ikke eid av deg og plattformselskapene kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv. Her påpeker Tapscott at blokkjedeteknologi kan gjøre at vi får vårt digitale selv tilbake i eget eie.

Det er lite tvil om at blokkkjedeteknologi kommer til å forme morgendagens samfunn på svært mange måter. WWW desentraliserte informasjon, blokkjeder vil mulig desentralisere alt annet. Har du et godt eksempel på hvordan teknologien kan benyttes? Legg gjerne en kommentar.

Øvrige kilder:

https://www.tek.no/nyheter/guide/i/K3lEw4/alt-du-trenger-a-vite-for-a-skjnne-blokkjeder-og-litt-til

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://www.pwc.no/no/teknologi-omstilling/digitalisering-pa-1-2-3/blockchain.html

http://www.ethereum.no/blog/hva-er-blockchain

https://www.idunn.no/file/pdf/67096810/hva_er_kryptovaluta_og_hvordan_skal_slike_eiendeler_regnska.pdf

https://e24.no/teknologi/i/70p2z9/bitcoin-kan-bli-den-nye-krisevalutaen-stoerst-potensial-der-oekonomien-fungerer-daarligst

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *