+47 466 12 108
Adriannilsen3@gmail.com

Fanget i en boble: Om Filterbobler og Ekkokammer

En studentblogg

Fanget i en boble: Om Filterbobler og Ekkokammer

Når jeg leter etter informasjon bruker jeg gjerne Google, og uten å trekke en forhastet konklusjon regner jeg med at du gjør det samme. Men har du noen gang tenk over at dine søkeresultater kan være ganske annerledes fra mine, selv om vi søker etter det samme?

Googles Pagerank og Facebooks Edgerank avgjør i prinsippet mye av informasjonen vi mennesker absorberer. Men gjør dette noe? I dette innlegget skal jeg se litt nærmere på fenomene Filterbobler og ekkokamre, og konsekvenser dette kan ha for samfunnet.

Informasjon i din egen boble

Først og fremst baserer søkemotorer og sosiale medier sin inntektsstrøm stort på reklame. Dette gjør at slike aktører ønsker at vi skal finne de relevante ressursene vi leter etter fordi eksponeringsmuligheten da blir større (Digitaløkonomi 2013, 91).  Forretningsmodellene til Facebook, Google og en rekke andre aktører skaper derav nøkkelaktiviteter som stort sett handler om å hente mest mulig data fra oss for deretter å kunne skreddersy annonser etter våre preferanser og karakteristikker.

Dette bringer meg til det som kalles filterbobler. Fenomenet ble introdusert av den amerikanske aktivisten og skribenten Eli Pariser i hans bok «The Filter Bubble: What The Internet Is Hiding From You» fra 2011. Pariser beskriver fenomenet i hans velkjente Tedtalk, som sammensettingen av alle algoritmene som omringer oss på nett. Det er ditt eget «lille» avgrensede informasjonsunivers skreddersydd for akkurat deg, der annen «irrelevant» informasjon blir sortert bort. I ditt univers blir du kun presentert for informasjon som samsvarer med din egen forbrukeratferd (Spohr 2017, 152).  

Søkeresultater og feedene våre blir altså direkte personlig tilpasset av algoritmene, for å hele tiden opparbeide seg en teori om hvem vi er og hva vi vil gjøre. Sammen skaper slike algoritmer et eget univers av informasjon for den enkelte av oss (Spohr 2017, 153).

Bubbles and trouble  

Pariser beskriver at problematikken rundt slik algoritmisk filtrering er at de ikke byr på en informasjonsbalanse. De viser oss hva som er relevant for oss, men ikke nødvendigvis hva som er viktig, ukomfortabelt eller hva som utfordrer våre oppfatninger og tankesett.

«By definition a world constructed from the familiar is a world in which theres nothing to learn”

Eli Pariser, The Filter Bubble: What The Internet Is Hiding From You

Ekkokammer-effekter er helt sentralt her. Dette beskriver en situasjon eller et miljø hvor et individs meninger og oppfatninger skaper et ekko tilbake til dem. Her skapes da en situasjon der vi mennesker blir presentert for kun en side av saken, som gjør det vanskelig å danne et helhetlig bilde av verden. Algoritmer som filtrerer informasjon plasserer oss dermed i ekkokamre, som forsterker våre oppfatninger og byr lite på situasjoner med kognitiv dissonans.  

Konsekvenser

Alt i alt fører Filterbobler og ekkokammer til at vi mennesker blir mer ensrettet, da vi hele tiden får bekreftet våre egne oppfatninger uten å bli utfordret.  Vi hører ekko av våre egne tanker og oppfatninger om hva som er rett og galt gjennom vår nyhetsfeed på Facebook, Twitter og våre personlige søk på Google.  

Det er selvsagt en rekke utfordringer med dette. Blant mye påpeker Teresa Amabile, som forsker på kreativitet i organisatorisk sammenheng, at diversitet i perspektiver, oppfatninger og erfaring mellom mennesker er en sterk driver til kreativiteten i oss. Vi blir i prinsippet mindre kreative av ekko.

Men når ekkokamre fører mennesker med like holdninger og oppfatninger sammen i homogene grupper, her disse holdningene og oppfatningen forsterkes, fører dette til mindre konstruktive diskusjoner. Faren er at vi danner et samfunn der mennesker har svært positive tilnærminger til sine egne synspunkter og svært negative til andres. Dette kan skape økte politisk polarisering, som vi har sett tendenser til ved en rekke hendelser de siste årene, blant annet under det Amerikanske valget i 2016 og det samme vedrørende Brexit (Spohr 2017, 156).

I den Amerikanske valgkampen i 2016 fikk «Fake news» en helt ny plass i vår daglige tale. Dette er ikke så rart da totalt 115 falske pro-Trump artikler ble delt 30 millioner ganger på Facebook (Spohr 2017, 157). Det er altså snakk om litt mer enn et hav av falsk informasjon som kom inn i menneskers bobler.  Til tross for at både Facebook og Google nå har tatt grep rundt denne tematikken, setter det absolutt spørsmålstegn ved roboter som våre nye «Gate keepers».  

Photo by Kayla Velasquez on Unsplash

Kun algoritmenes feil?

Adam Greenwood, CEO i Greenwood Campbell, påpeker at vi mennesker ønsker anerkjennelse og tilhørighet, og med dette er det ikke bare algoritmene alene som har medskyld i ekko-effekter og filterbobler. Når vi legger ut et bilde på Instagram eller skriver et innlegg på Facebook, er dette sterkt motivert av det tredje nivået i Maslows behovspyramide. Pariser viser også til en logikk der det er enklere for oss å trykke «liker» på en venns oppdatering om hvordan dagen har godt, enn det å dele en artikkel om sultkrisen i Jemen.  

Likeså, liker ikke vi mennesker at våre ideer og oppfatninger blir utfordret i vår natur. Så til tross for at algoritmene sorterer bort informasjon for oss, kan det tenkes at når informasjonsflyten er så stor og søkekriterier så mange – er det lett å følge de samme veiene. Den selektive eksponeringen på nett bidrar med andre ord også til problematikk, fordi vi har en tendens til å konsumere medier som samsvarer med våre allerede etablerte perspektiver på verden. På mange måter mater vi algoritmene med data, som forsterker våre egne oppfatninger.

Øvre kilder:

Kroken, Arne. 2013. Nettverksøkonomi. 1. Utg. Oslo: Cappelen Dam. 

Link.no. Ekkokammer. Lesedata 22. januar 2020: link.no/ekkokammer                       

Store Norske leksikon. Filterbobler. Lesedata 22. Januar 2019:                                                     https://snl.no/filterboble

Spohr, Dominic. 2017. “Fake news and ideological polarization: Filter bubbles and selective exposure on social media”. Business Information Review.

 

One Response

  1. Et veldig godt skrevet innlegg Adrian!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *