+47 466 12 108
Adriannilsen3@gmail.com

Kunstig intelligens – hva og hvordan?

En studentblogg

Kunstig intelligens – hva og hvordan?

I mitt første innlegg på denne bloggen ga jeg en introduksjon til Clayton M. Christensen teori om Disruptive innovasjoner. En ny forelesning er forbi, og tematikken for dette innlegget er kunstig intelligens. En teknologi som har – og kommer til – å «disrupte» mange industrier verden over.  

Aritifical intelligence (AI), eller kunstig intelligens (KI), er et vidt diskutert tema. Forståelsen for mange av oss (meg inkludert frem til nå) rundt fenomenet er tilegnet fra filmer som Terminator og Iron Man. Blandet med uttalelser fra Elon Musk om at AI er «en trussel mot menneskeheten», har vi mulig også dannet et relativt sort bilde av maskiner med kognitive egenskaper. Faktum er at kunstig intelligens allerede i dag er overalt, Netflixs anbefalingsalgoritme, søkemotoren til Goolge og den virtuelle assistenten Siri benytter seg stort av kunstig intelligens som bygger på typer av maskinlæring.  

Kilde: Skjermdump, https://twitter.com/elonmusk

Men hva er egentlig AI? Jeg finner alt som er nytt og som byr på muligheter veldig interessant, men jeg er langt i fra et stort IT-hode. Dette blogginnlegget vil mulig gjenspeile dette, da jeg nå vil forsøke å forklare hva fenomenet kunstig intelligens egentlig er. Avslutningsvis betrakter jeg kort KI i helsesektoren og i Retail.

Hva er kunstig intelligens?  

Begrepet «Artificial Intelligence» har røtter tilbake til 1950-tallet, da John McCarthy ledet en konferanse om automasjonsteori, hjernens nevrale nettverk og studier av intelligens. Alan Turing la siden grunnlaget for spørsmål rundt datamaskiners evner og det å simulere menneskelig intelligens, med Turing-testen (SSB, kunstig intelligens). Mye har skjedd siden og grunnet den store økningen i data, avanserte algoritmer og store forbedringer i datakraft har kunstig intelligens blitt utbredt. Det eksisterer enda ingen allmennakseptert definisjon av kunstig intelligens. Blant mange versjoner der ute fremhever Lexico denne definisjonen av kunstig intelligens;

«The theory and development of computer systems able to perform tasks normally requiring human intelligence, such as visual perception, speech recognition, decision-making, and translation between languages

For å videre utdype kan en si at kunstig intelligens gjør det mulig for maskiner å lære fra erfaringer, tilpasse nye inputs, og med det utføre menneskelige oppgaver (Sas.com, What is Artificial Intelligence). Datamaskiner kan bli trent til å gjennomføre spesifikke oppdrag gjennom å prosessere store mengder data og gjenkjenne mønstre i denne dataen.  

Kunstig intelligens betraktes gjerne i to brede kategorier; spesialisert KI (også kalt svak KI, eller smal KI) og generell KI (også kalt sterk KI). Spesialisert kunstig intelligens dekker oppgaver maskiner løser som er av en spesifikk karakter. Her opereres det innenfor et avgrenset område, for eksempel ansiktsgjenkjennelse eller oppdagelse av svindelforsøk. Generell kunstig intelligens er systemer som utviser en generell intelligens, på lik linje som mennesker. Det kan nok påstås at den generelle kunstige intelligensen enda ligger et lite stykke inn i fremtiden (builtin.com, Artificial Intelligence).

AI, maskinlæring og dyp læring er ikke det samme

Kunstig intelligens, maskinlæring og dyp læring brukes ofte om hverandre, og blir misforstått for å være det samme. Dette stemmer ikke. Kunstig intelligens er et sett med algoritmer som skal etterligne menneskelig intelligens. Ved maskinlæring blir ikke maskinen programmert, men den blir «lært noe». Programmet kan med andre ord ikke noe fra start, men den er i stand til å lære over tid. Neil Nie forklarer i sin TedTalk maskinlæring som «bakbeinene» til kunstig intelligens; man vil rett og slett at maskiner skal lære basert på dens kunnskap, og dermed ta avgjørelser.   

Dyp læring er en sentral metode innenfor maskinlære, der man trener opp «dype kunstige nevrale nettverk». Veldig kort forklart er nevrale nettverk datastrukturer som er inspirert av våre egne hjerner, der det jobbes med flere lag av nevroner (dataelementer). Dyp læring er en nøkkelteori bak eksempelvis selvkjørende biler, som blant annet lar bilene på egenhånd oppfatte skilt og se forskjell på en motorsyklist og en trailer. Her lærer datamaskiner seg å utføre oppgaver direkte fra å tolke bilder, tekst eller lyd – med sin «egen» persepsjon – uten instruks fra mennesker.  

Kilde: https://www.cognex.com/ja-jp/blogs/deep-learning/what-is-deep-learning

Kunstig inndelings – på godt og vondt

Innledningsvis påpekte jeg at kunstig intelligens er overalt, og KI har absolutt en bakside som reiser en rekke etiske spørsmål. Dette er ikke ment som ett diskusjonsinnlegg vedrørende etikk fra min side, men et kort eksempel som kan fremlegges er ansiktsgjenkjennelse. Teknologien kan i dag analysere hvilke sinnsstemninger en person er i, Faception er et selskap som har utviklet en slik teknologi. Vi skanner nå vårt ansikt for å låse opp vår telefon uttalte ganger daglig, men har Apple da et ansvar om deres teknologi også i prinsippet kan avgjøre om en person er sterkt deprimert? Hvem har ansvaret når programmer tar beslutninger og gir svar som det selv har «tenkt» ut?

Det er selvsagt viktig å ta stiling til den etiske dimensjonen rundt ansvar og sikkerhet, men KI reiser store muligheter for fremtiden. Disse mulighetene som ligger i slik teknologi, har nå ført til at regjeringen har utarbeidet en Nasjonal strategi for kunstig intelligens .  I rapportens står det blant mye skrevet; 

«Norge skal satse på KI på områder der vi har særskilte fortrinn, slik som helse, hav, offentlig forvaltning, energi og mobilitet»

Svak kunstig intelligens har spesielt skapte store fremskritt innen bildediagnostikk i Helsesektoren. Som ved å eksempelvis å indikerer ondartede føflekker og gjenkjenne magesykdommer.  I dokumentarserien «The age of A.I» for vi også ett innblikk i hvordan bruk av KI i behandlingen av synshemmede diabetikere er revolusjonerende ovenfor Indias store andel av diabetikere. Samt hvordan ALS rammede mennesker får sin originale tale tilbake i virtuell form, gjennom tale-til-tekst og tekst-til-tale programmer.  Tiltros for at regjeringen slår fast at det er regulatoriske utfordringer forbundet med bruk av KI i helsevesenet, vil man sannsynligvis se store fremskritt ved å benytte KI i sektoren.

Kunstig intelligens og Retail

Det er heller ingen hemmelighet at teknologi som anbefalingsalgoritmer skreddersyr kundereiser på nett, og den store butikkdøden som vi i de siste årene har sett er skremmende for mange. Kunstig intelligens er her mulig en løsning og et problem, og må få en liten plass i den avsluttende delen i dette innlegget.

Stina Birkeland, direktør for Retail i Sopra Steria, legger frem i sin artikkel i DN at KI kan hjelpe stort med blant annet å gi prognoser for innkjøp og gi muligheter for å automatisere mer nøyaktig dynamisk prising. Dette vil selvsagt hjelpe godt for bransjer som fashion Retail, der lave marginer er et utbredt problem.  Birkeland avslutter sin artikkel med å påpeke at datainnsamling og KI kan gi butikkene en sjanse til å klare seg den dagen Amazone for alvor inntrer i det norske markedet.

Ukens dokumentartips 

Jeg postet akkurat forrige ukes lesetips, og det kommer mest sannsynlig ut enda et i løpet av denne uken. Derav anbefaler jeg i kontekst til dette innlegget en dokumentarserie. Det finnes mange gode (og ikke minst spennende) dokumentarer om kunstig intelligens der ute, men min anbefaling denne gang går til Youtube Originalen «The age of AI«. En svært komers, men veldig morsom serie om utviklingen og konsekvensen av AI innenfor en rekke sektorer, fra helse til sexdukker. God opplevelse!      

Øvrige kilder:

https://www.sas.com/en_us/insights/analytics/what-is-artificial-intelligence.html

https://builtin.com/artificial-intelligence .

https://snl.no/kunstig_intelligens

 

4 Responses

  1. Andrea sier:

    Du starter med en fin overgang fra forrige innlegg, og klarer å forklare hva AI er på en forstårlig måte. I tillegg er det gøy at du har med ukens tips!

  2. Philip sier:

    Veldig godt skrevet her! God forklaring på hva AI faktisk er, med gode eksempler! Takk for dokumentartipset;)

  3. Linus sier:

    Utrolig godt skrevet! Konsist og informativt.

Legg igjen en kommentar til Philip Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *